I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Fredagsmysterier! - 4. mai 2012
Mysterier om kresne gullfisk, katter i identitetskrise og menn i bil som er livredd frøkner som kjører forbi dem!

Stemor, sommerfugl, huskatt

Nok en dag er nedlagt til å rulle kroner ned i butikkenes kassaapparater. Noen kroner gikk til menneskemat, som i grunn er velanvendte kroner. Men andre kroner gikk til fiskemat til en kresen og seiglivet gullfisk ved navn Bærnt. Bærnt er for de som kjenner han godt, ikke bare den merkeligste gullfisken i Trønderlagen, men også den mest kresne. Helt til Tiller i Trondheim måtte jeg i dag kjøre for å skaffe fiskepellets som blubba-Bærnt vil spise. Bærnt, som nå har padlet rundt i akvariet sitt i 9 år, har utviklet en sjelden form for nøysom spisevegring. Han spiser nemlig bare en sort, ja bare EN sort fiskefor og den skal være formet i middels store kuler som flyter lenge på vannoverflaten! Vi har i løpet av disse 9 år prøvd både flakfor og en mengde andre typer kuleformet fiskefor. Men nei da, det er bare denne ene sorten Bærnt kan nedverdige seg til å spise. Alle andre typer lar han bare synke til bunns. Som igjen hoper seg opp på bunnen av "flytetanken" hans slik at akvariet blir ubeboelig og må renses ofte. Lurer på om han noen gang har hørt om utrykket: ”Don`t shit where you eat”? For utspekulert er han, men kanskje ikke så alt for smart. Så Tiller-tur ble det, da det begynte å bli skrøpelig få fiskepellets igjen.

Men det at det var tomt for fiskefor kan en ikke helt og fullt holde Bærnt ansvarlig for. For vi har nemlig også en slik svart og hvit sak med bart vel og merke, som heller ikke sier nei takk til noen kuler fiskemat. Hermannsen er nemlig sprø etter fiskematen til Bærnt. Det hører nok til historien at denne Hermannsen da ikke er en sort og hvit piraja, men en sort og hvit småforvirret katt med identitetsproblemer. Av og til er det nemlig ikke godt å vite hvilken rase denne Hr. Hermannsen tilhører. Er han fugl eller fisk, hund eller katt? Hermannsen er nok som dere skjønner i en kategori for seg selv, kan vel være like greit at han er kastrert så vi ikke får en rask spredning av uheldig katte-DNA på avveie!

På min matsankerunde rundt omkring inne i ”by`n” (som vi sier vi som bor på bonlandet) møtte jeg også en hel del andre individer av ymse slag. Vi snakker så klart i denne sammenhengen, spesifikt om sorten menn. Menn med førerkort og bil, menn som har bestilt førerkortet sitt på www.Tiddltittn_tiddltittn_førarkort.no. Ved ettersyn ser jeg nok at den sangreferansen nok ikke vil gi mening for de av dere som ikke er trøndere og de av dere som ikke er Vømmelfans! Men strofen tiddl-tittn-tiddl-tittn-førarkort, er da altså hentet fra sangen ”Førarkortet” med Vømmel Spellemannslag, fra Verdal`n i Nord-Trønderlag fylke! Min mor har nettopp denne platen, på slik gammeldags vinyl, originalutgaven fra 1975. Innpakket i et lekkert cover med bilde av en vaffel med brunost, en oransje serviett, en kopp med svart kaffe og en sigarettsneip dinglende på tefatet. Pent og pyntelig dandert på en bakgrunn med små røde hjerter. For de av dere som ikke har hørt denne sangen før kan dere få bedre innsikt i min galskap allegori om førerkort ved å ta en titt på denne linken.

Denne linken gjelder også så klart for de av dere trøndere som er langt hjemmefra og trenger en god dose trønderstemning nå sånn litt godt utpå en fredagskveld!

Etter denne ”litt” ville avsporingen, kan jeg da komme tilbake til saken som gjaldt menn med førerkort, men da altså uten førervett. For hvorfor er det slik spør jeg meg selv og alle dere sjåførende søstre der ute på veien? Hvorfor er det slik at menn ikke klarer tanken på å bli forbikjørt av en kvinne i bil. Hvorfor er det slik at dette sårer deres prestasjonsometer som mannlige sjåfører så fenomenalt? At de ved enhver anledning, og snarest mulig, når forbikjørt av en kvinne, nærmest er forpliktet til og igjen ta til med å kjøre forbi nettopp den som i retrospekt har kjørt forbi dem selv? Ikke fordi det er nødvendig, ikke fordi det gir bedre flyt i trafikken, men kun fordi at de bare MÅ! Er det slik menn måler sin vellykkethet som sjåfører tenker jeg, i å aldri la seg forbikjøre på motorveien av en kvinne? Er dette en så stor stressfaktor for dem, at de vil gjøre hva som helst for å slippe å få dette på rullebladet? Eller er det kanskje nettopp det de frykter, en slags registrering av mannetabber i trafikken. Er det en slags prikkbelastningsordning som ved ordinære overtredelser i trafikken da kanskje. Og etter ca 5 ”overtramp” eller fornedrelser på veien, kommer det en litt stor maskulin kvinne, med ubarberte legger, ved navn Olga og klipper over førerkortet deres? Dersom du er mann da vel og merke. Noe må det i alle fall være som menn frykter mer enn å bli forbikjørt av en liten fruentimmer i 80-sonen. Ellers ville de vel ikke unødig sette både sikkerhet og fremkommelighet på norske veier på spill bare fordi en blond frøken i blå stasjonsvogn suser opp på siden av dem i sørgående retning på E6'en, sånn middels tidlig en fredags formiddag!

Mystisk dette, med kresne gullfisker, identitetsforvirrede katter og livredde menn i motorvogner!

God fredag og god helg videre!

Beste Hilsener

Sigrun J. Karbu

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke