I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Det store bankraseriet! - 28. april 2012
En småsparers erindringer! Shopping utflukter på Stjørdal og frøknas lengten etter 5000 kvm med sommerblomster!

Gutta fra Calcutta venter på vår
Gutta fra Calcutta venter på våren!

På onsdag denne uken hadde jeg planlagt å kvitte meg med den nå utgående 50-øringen! Småsparer som jeg er tok jeg derfor mot til meg denne onsdagen og kjørte til min nærmeste, men igjen så forhatte bank for å veksle inn smårakkerne av alle småmynters rakkerfant. Så klart blandet med en god del kronestykker, fine tjuekronere, og store femkroner med hull i! Jeg hadde som barn en stor forkjærlighet for disse store femkroningene, det vil si den gang for lenge siden før de fikk hull i midten. Jeg var vel omtrent like økonomisk genial som barn, som jeg er i dag, bare litt mindre informert om pengers reelle verdi. Det hadde seg nemlig slik at da vi som barn, min søster og jeg, for eksempel fikk 17. mai penger av vår mormor, eller andre grunker rett i hånden, at min økonomiske sans kom til syne. For jeg ville som oftest heller ha den store fine femkronen, enn den skinnende gullfargede tikronen. Logikken i det var vel rett og slett at jeg trodde at siden femkronen var størst, var den sikkert verdt mye mer! ”Blondis” logikk, er vel hva man vil kalle slike resonnement! Men som barn var det for meg veldig logisk.

Men mitt forhold til banker har en god stund vært en smule anstrengt. Da jeg som 16-åring fikk min egen bankkonto i ordentlig bank, fungerte enda innskudd og uttak på henholdsvis blå og rød papirblankett! Her fylte man inn kontonummer, navn og sum før man gikk frem til skranken for å få utført sine bankaffærer. Men slik er det ikke i dag, ingen bankfruer, ingen skranker, ingen papir blanketter i ulike fargesjatteringer, men bare automater. En mynttellingsautomat for innskudd og minibanken for uttak. Og innskuddsautomaten er den av bankens undersåtter som ser ut til å ha lagt meg som kunde for hat. Og som ved alle andre bankbesøk for innskudd av smågrunker har oppført seg både lunefull og usamarbeidsvillig.

Sist jeg tømte sparebøssen til lille frøkna brukte jeg omtrent en halv dag, og besøkte to bankfilialer i Trondheim før jeg fikk kvittet meg med smårusket! Sedler kjørte seg fast i maskineriet og småpenger kom i retur, prosesser ble avsluttet av seg selv og personalet i filialene var hjelpeløse i forhold til automatens utspekulerte prosessering av mine løsøre.

Så ved denne runden av prosjekt; ”innveksle løsmynter”, hadde jeg satt av god tid og var tidlig ute, men valgte denne gangen og dra nordover, nærmere bestemt Hommelvik for mitt bankærend. Men det ble da ikke i nærheten av hva jeg hadde forventet. Ikke i nærheten av det bankraseri jeg har pådratt meg ved tidligere sparebøssetømminger. Det gikk faktisk, helt ubegripelig raskt, nesten problemfritt og ustresset for seg. I løpet av omtrent 10 minutter var jeg ferdig med hele bankaffæren. Litt småforbauset og i grunn småforfjamset over at alt gikk så lettvint for seg satte jeg meg i bilen. Og alt jeg kunne tenke på var at skitt, der røyk kåseriet om ”det store bankraseriet”. Ikke så mye som en bekymringsrynke, selv om jeg nettopp hadde utført en av mine mest forhatte ærend. Men litt flaks skal man da tydeligvis ha, selv om man ikke kjøper flakslodd!

Samme dag som jeg var på min store bankrunde, hadde jeg også en god del andre ærend på listen. Siden jeg måtte handle en del ting kjørte jeg like godt en tur til Stjørdal, på en mye etterlengtet handlerassia. Rassiaen bestod av ymse ærend og andre unyttige butikkbesøk. Etter å ha handlet inn spesialdiettforet til Lauritz hos veterinæren (som de bare lagerfører på Stjørdal og Melhus). Samt fylt opp husets hvitvinsbeholdning, og handlet inn ullundertøy på 30% tilbud til lille frøkna, svingte jeg også innom Containergirl på Sutterø. Selv om jeg nok hadde svidd av nok kroner og øre den dagen, fant jeg disse sakene som jeg ikke kunne motstå!

Retroklokke Allanah Myles Supermann tapet og Lykkefuglen

Artig retroklokke som jeg enda ikke vet helt hva jeg skal gjøre om til, men for kul til å gå forbi! Super Supermann tapetrest, som jeg antar ikke er fra dette århundret! Vinyl-singel med den kjente eller ukjente Alannah Myles, med sangene ”Black Velvet” og ”If you want to”! Barnebok til kroner 10,- ”Lykkefuglen” av Peter Fedor, illustrasjoner av Veronica Leo, 1974, kjempefine tegninger! Alle fine funn til den samlede pris av 140,-!

Neosens sko på tilbud!

På vei hjem svingte jeg også innom Hellsentret og fant meg noen makalause sko på butikken Skodilla. Sko som jeg strengt tatt ikke har bruk for. Sko som jeg strengt tatt ikke hadde råd til denne måneden. Men kan man strengt tatt noen gang få FOR MANGE sko? Fine og røde med blomster på ble de rett og slett for vanskelige og motstå for en sko-oholiker som jeg er. Og da de var nedsatt fra den nette sum av 1399,- til 400,- var de bare helt uimotståelige! Som sagt tidligere, et økonomisk geni har jeg aldri kunnet underskrive på at jeg er!



Nå som våren har gjort storinnrykk her i SmuleSkogen og ”nesten” all snøen er borte. Og blåveis og hvitveis titter frem i krinker og kroker har frøkna i huset fått kløe i fingrene etter å begynne å grave i blomsterbedene. Ja fordi jeg er en sånn kjerring med blomsterbed. Blomsterbed som jeg med egen håndmakt har vendt opp av min egen tomt. Med spade, spett og høygaffel som en ekte bondetamp. Iført støvler og lurvete joggebukser. Hagearbeid er for slike hagenisser som meg ”newage-terapi”. Og jeg har hvert år stor glede av å røske bort uønskede grasstuster og kløvertuer fra mitt kjære blomsterbed.

Derfor var det med stor henrykthet jeg oppdaget denne annonsen i gratisavisa Stjørdalsnytt som fra tid til annen dumper ned i postkassen min!

Plantesalg på Sandberg Gartneri Skatval

Det store sommerblomster utsalget på Sandberg Gartneri som jeg trodde, etter feilinformering fra min mor, skulle legge ned driften har likevel ikke opphørt å eksistere. Gleden ble derfor stor, om ikke enorm, da jeg på slump oppdaget annonsen som lovet meg 5000 kvm med blomster! Så når den siste snøen her i SmuleSkogen omsider smelter bort, om jeg da ikke finner på å spa den bort på pur trass, skal jeg valfarte til Skatval og fylle stasjonsvogna med alskens sommerblomster. Da særlig pelargoniumer, eller geranium som vi i min familie kaller dem. Min mormors favoritt da hun levde, og nå min nyvunnede favoritt blant sommerblomster.

Sandberg Gartneri har nemlig disse i hopetall, i utallige farger og varianter. Jeg og lille frøkna hadde jentetur dit i fjor og da hadde vi det kjempegøy med å velge annenhver farge på geraniumene. Og siden det var så gøy tok det nok litt av på kjøpefronten. Billige er de også disse geraniumene til bare 29,- kroner! Og er du grønnfingret, kan du overvintre dem i kjelleren som min mormor alltid gjorde og få mange sesonger ut av de 29,- kronene. Skatval beware sier jeg bare, hold geraniumene klare, jeg kommer snart, så fort jeg får bukt med den siste snøen!

Krokus og vår!


God vår og lykke til med å bli kvitt 50-øringene!

Beste Hilsener

Sigrun J. Karbu


Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

comments powered by Disqus