SmuleSkogen logo
Til SmuleSkogens forside
Tekster skrevet av Sigrun J Karbu
Debatt om samfunnstema og verdier
Debatt om kvinnesak og feminisme
Hverdagen i SmuleSkogen
Innlegg til ettertanke
Bildearkiv
Store og små ideer til hus, hage, mat og sammen med barna
Tips, spillelister, nye smaker og andre oppdagelser
Om SmuleSkogen
Tante Pimpernell sin nettbutikk
tante pimpernell, nettbutikk

SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
Jeg sier opp min stilling som pessimist!

Jeg skal lære meg å bli optimist. Kanskje enklere sagt enn gjort, men det er høstens mål! Høstens nye mantra altså, etter årevis som selverklært realist! Men er det egentlig mulig? Å omdefinere måten man tenker på så radikalt? Er det kvikk fiks å si; det var det, og så gå videre som en bedre utgave av seg selv! Mulig det er det man kaller å sette strek, begynne med blanke ark, gå videre helt enkelt!?

åpen eller lukket dør, murstein, bygning, fotoredigeringÅ være optimist handler vel egentlig om man ser en lukket dør som bare det, eller som en dør det er mulig å åpne!?

Noen mennesker kan ikke forandre seg har jeg hørt! Kanskje jeg er en av dem?

Selv om jeg nå har bestemt meg for å bli positiv, blir jeg nok aldri en typisk "boblende humørspreder″. Til det er jeg for alvorlig av natur, slik læreren på videregående summerte meg opp på slutten av skoleåret. Alvorlig og rettferdig var ordene hun beskrev meg med, mens mange andre medelever fikk adjektivene; blid, munter, tøysete, sosial, humørspreder osv. Men selv om jeg nok er mer alvorlig enn andre, er tittelen optimist noe jeg har lyst til å strekke meg etter!

Det siste halve året har jeg vært mye lei meg, ja rett ut lei meg, for jeg vil ikke bruke ordet deprimert, for det putter folk i bås og der liker jeg meg ikke! For å være lei seg og å føle på sorg er en helt naturlig reaksjon på livet. Men heldigvis er sorg en forbipasserende følelse i perioder av livet til de fleste av oss. Jeg synes nemlig det er unødvendig og kategoriserer det som de fleste opplever en eller flere ganger i livene sine. Sorg er en like naturlig del av livet som glede og sinne. Livets motgang gjorde derfor igjen sitt med motivasjonen, energien og overskuddet på starten av dette året.

Det er de virkelige store svikene i livet som på en måte tar en bit av hjertet ditt med seg når de snur ryggen til og går. Når noen du stoler på svikter deg, eller solen faller ned midt på dagen og stjernene regner som aske fra nattehimmelen. Det er når det utenkelige skjer at vi mennesker kan smuldre og bli til en litt mindre utgave av oss selv mentalt. Men selv om man mister en bit, kan det vel kanskje være mulig å finne en ny bit å legge til. En liten Lego kloss her og en liten kloss der, helst i forskjellige farger. Mulig Lego referansen blir litt vidstrakt metaforisk, men dere får lese den dere som har fantasien i orden!

På mange måter kan man sammenligne svik med å mislykkes, det å ikke få for eksempel det mellommenneskelige til å møtes på midten blir også et slags prosjekt som iblant må skrinlegges uten positivt resultat. Man kan ikke like alle og man kan heller ikke bli likt av alle. Av og til ikke engang av sin egen familie. Vi prioriterer ganske ulikt når det kommer til familie de fleste av oss. For noen er den en selvfølgelighet, et nødvendig onde, for andre et mål som vi jager etter med familiealbumene under armen. Men hvor godt vi lykkes avhenger dessverre ikke bare på egen innsats, men samarbeidet oss imellom. Lite hjelper det hvis kun den ene strekker seg etter, når den andre løper sin egen kurs. Familie er et samarbeidsprosjekt skulle det vise seg, selv om ikke alle ser det slik.

rødglødende, lampe, smuleskogen.com

Men vi er vel egentlig ganske lik på et punkt vi mennesker, ingen liker å mislykkes, samme om det er stort eller smått. Og vi kvinner er vel spesielt gode i grunn til å gruble og analysere der hvor vi føler vi har kommet til kort. I allefall noen av oss grubler kanskje mer enn vi burde!?

For jeg har vel alltid vært en dame som vil noe, vært bestemt, målbevisst og fokusert.  Jeg har hatt store ideer og drømmer, selv om ikke alle har blitt realisert.

Men selv den mest konsentrerte kan miste retningen innimellom, om ikke annet forlegge briller og kompas.

Derfor kan en vel si at det har vært en sorg i å ikke fått realisert enkelte av de store drømmene jeg hadde sett meg ut. Jeg har på en måte brukt det siste halve året på å sørge meg ferdig over det jeg nå ser ikke vil være en del av livet mitt, livene våre, livet til lillefrøkna. For det er ren realitet, man kan ikke få alt, uansett hvor sterkt man ønsker det eller hvor langt man strekker seg. Av og til kan det også være lurt å ikke strekke seg for langt slik at man må slites med å finne gensere med ekstra lange ermer resten av sin tid!

Så nå går jeg videre før jeg står i fare reel for å bli et bittert gammelt hespetre. Det er nemlig en annen bås jeg gjerne vil slippe å bli satt i! Den båsen får noen andre fylle, jeg er nemlig ikke interessert! Jeg vil heller ikke ha gensere med absurd lange ermer, så jeg lar derfor armene hvile langs siden en stund istedet for å strekke meg.

Måtte høsten bringe oss mer farger og pågangsmot til å holde tritt med optimismen!

Dagens sitat:
"Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia.″ Kjerstin Aune

Så ja takk til flere lyse ideer!! Ha en fortsatt optimistisk uke!

Sigrun J. Karbu
Skifter retning …

Instagram #SmuleSkogenFacebook SmuleSkogenRSS-feed SmuleSkogenEmail SmuleSkogen



 
Webdesign av Sigrun J Karbu