SmuleSkogen logo
Til SmuleSkogens forside
Tekster skrevet av Sigrun J Karbu
Debatt om samfunnstema og verdier
Debatt om kvinnesak og feminisme
Hverdagen i SmuleSkogen
Innlegg til ettertanke
Bildearkiv
Store og små ideer til hus, hage, mat og sammen med barna
Tips, spillelister, nye smaker og andre oppdagelser
Om SmuleSkogen
Tante Pimpernell sin nettbutikk
Tante Pimpernell, nettbutikk, Sigrun J. Karbu, håndlagde produkter

SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
"Så enkelt" – vær en flittig liten maur!

Det har vært stillestående på skrivefronten her i SmuleSkogen. Ordene har stått stille og hverdagen har krevd mye tid. Samtidig som ekstraoppgaver har stått og stampet i kø siden samboen har vært litt småredusert med vond rygg! For siden vi er en liten familie, blir vi to om absolutt alt, og da merkes det fort når den ene er litt redusert. Men jeg har likevel fulgt debattene i media, utviklingen i verdenspolitikken og meningsytringene folk så nonsjalant slenger fra seg og som de regner med ingen får med seg. Jeg har kjent blikkene og de åpenbare tanken enkelte ser ut til å ha om oss "maurene som ikke bidrar", slike som meg, der de lister opp sin misnøye i kommentarfeltet. Til og med hele Norges "koserocker" Bjarne Brøndbo som så rørende smågriner på fredagskvelden over talentene på skjermen, har ment sitt om arbeidsmaurenes dårlige innsatsvilje. Men det han undervurderer er at ikke alle maur i tuen er gitt like premisser, dette nevner han bare kort i forbifarten.

Det at Brøndbo mener det burde tas hensyn til de som er syke og ikke kan jobbe, blir fort borte i konteksten. Slik at også DE SYKE raskt blir en av ALLE DE SOM IKKE VIL BIDRA! Det er ofte det som er problemet med diskusjoner i Norge, en om og men diskusjon blir veldig fort til en oss og dem diskusjon. Vi klarer liksom ikke være nyansert nok dess lenger inn i diskusjonen vi kommer. Det hele ender fort opp med at vi dele samfunnet vårt opp i grupper: de som bidrar og de som ikke vil bidra av ymse årsaker. Uten at det nevnes at den siste kategorien kanskje bidrar på andre måter!

For hvor enkelt hadde det ikke vært hvis vi alle stilte med like premisser og utfylte forventningene samfunnet stiller til oss til punkt og prikke, for det er vel BARE SÅ ENKELT er det ikke!?

bedrevitere, trønderavisa, lese avis, avisinnlegg, SmuleSkogen, meninger, legg ned hammeren

Det er mange bedrevitere som har fortalt meg at alt hadde løst seg hvis jeg bare var i arbeid. At jo jeg bare kan finne meg arbeid som passer inn med samboens jobbreiser. Eller at samboeren bare kunne reise mindre, jobbe mindre, så jeg kunne jobbet mer! Kanskje burde jeg finne meg en annen kar som ikke reiser, men bare jobber vanlig 8 til 4 dag og tar all oppussinga selv som en "ekte mann" i helger og ferier. Jeg burde jo ikke kunne snekre jeg som er kvinne, "syk" og generelt "litt sliten"!

"Nei for all del, legg hammeren fra deg kvinne og gå på jobb."

Jeg burde jo kunne finne en jobb som passer inn i forhold til lille frøknas skoledager, jobbe mens hun lærer og gjøre alt det andre på kvelden og i helgene. Jeg har jo helt sikkert bestemødre, tanter, onkler, kusiner og naboer som kan ta i et tak på de oppgavene jeg ikke rekker over i løpet av en uke. Men har alle det, en bestemor i baklomma som setter på middagspotetene når ingen andre rekker?

Ja hadde vi bare vært en to-inntektsfamilie som ALLE ANDRE så hadde alt magisk gått i orden. Huset hadde renovert seg selv, vi ville vært lykkeligere, kjørt nyere og bedre bil, vært bereist, slanke, friske og vellykkede! Alt dette kan altså vinnes ved hjelp av en skattbar inntekt – så enkelt! For alt er enkelt for de som har alt, eller?

Men det er ikke så enkelt, kan jeg fortelle dere!

Med dagens arbeidsmarked er det ikke bare å finne en jobb som passer til dine hverdagsbehov selv om du er fleksibel. Med dagens arbeidsmarked er det du som arbeidstaker som tilpasser deg stillingsbeskrivelsen. Hvis sjefen sier du skal på jobbreise får du fint pakke kofferten og dra selv om kjerringa hjemme helst skulle vært ute i snertent jobbantrekk hun også og ungen må være hjemme alene med feber og et mystisk rosa utslett. Så kunne man så klart byttet partner, men samtidig så er det vel ikke helt slik at folk flest velger livspartnere kun etter kriteriet: arbeidstider! Selv om det hadde jo vært interessant og prøve seg med en liten kontaktannonse med følgende korte og konsise stillingsbeskrivelse:

"Trivelig kar søkes til formfull men karrierebevisst frøken på 36 år. Må ha jobb, men KAN IKKE dra på jobbreiser, fredagspils eller jobbe overtid. Må samtidig være villig til å være hjemme med sykt barn ved ALLE tilfeller. Og utføre ALL oppussing alene. Ha fullt nettverk med bestemødre og grandtanter som stiller opp i hytt og pine, samt gjerne en oldemor eller to som strikker ullsokker og Marius gensere. Må i tillegg være fullt fleksibel til å gjøre alt forefallende i hjemmet som kvinne 36 ikke rekker over, inklusiv å stryke klær! Tiltredelse snarest! NB: Det blir ABSOLUTT INGEN tid til soveroms hygge eller sosialt samvær, her skal det jobbes!"

optimal mannen, likestilling, ta oppvasken, hammer, maskuline menn, mannearbeid

Om denne mannen i det hele tatt finnes, tviler jeg på at samboen frivillig hadde latt seg utbytte bare fordi alle andre mener det er best for oss om jeg er ute i jobb. Kanskje hadde lille frøkna også reagert hvis pappa plutselig stod og vinket "adios" på trappa fordi mor ville oppgradere til den "optimale" partneren!? Kanskje kunne jeg bare for sikkerhets skyld lagret samboen på "nett-skyen" i tilfellet det skar seg med han nye "optimal karen"!?

Men Brøndbo og kompani sin algoritme har ikke tatt høyde for at alt ikke alltid faller på plass. Kanskje nettopp fordi mange av dere som "mener" og sier "kan du ikke bare", ikke har møtt motstand på den måten som vi har i våre liv. Dere har vært friske, har hatt nettverk og ikke minst har hatt flaks med mye både privaten og i jobb sammenheng! Men det er bare å jobbe skjønner du vel, stå på, gjøre nytte for seg, så kommer alt på plass!

Men faktum er at jeg faktisk også gjør nytte for meg, selv om det ikke er direkte målbart i forhold til skattbar inntekt!

For vi har også JOBBET, vi har også stått på, vi har også strekt oss høyt og langt for å bidra til samfunnet. Uten at samfunnet i det hele tatt har bidratt like mye tilbake med å ivareta oss når "værvarslet" for hverdagene våre har vært stiv kuling med storm i kastene. Det er vi selv som har holdt vår lille familie gående, med vår felles innsats som grunnlag, våre arbeidstimer som har skapt et hjem for oss og vår datter. Vår tid og vår svette som har bidratt på dugnader ikke bare her hjemme men også ellers i samfunnet. Vår søvnløshet som har våket over sykt barn, og som har funnet løsninger når problemer og utfordringer har kommet ramlende.   

Det lille vi mottar av samfunnsstøtte er akkurat den samme i sum som den mange andre arbeidsmaur så lett tar for gitt! Nemlig barnetrygden på 970,- per måned for vår kjære frøken på 9 år!

Vi er ganske enkelt en eninntekts familie som klarer oss med det vi har. Vi klager ikke over gammel bil eller at vi ikke har vært på jordomseiling enda. Her er ingen lenket hverken til kontorstolen eller kjøkkenbenken fordi de er kvinne eller mann. Men alle arbeidsoppgaver deles likt etter evne, kunnskap og overskudd. Alle bidrar, men vi er nesten alltid bare to om jobben det faktisk er å drive vår lille familie og husholdning fremover. Og vi kan ikke bare gjøre slik og son fordi DERE ANDRE mener vi burde hatt så mye mer, jobbet så mye mer eller levd livene våre akkurat slik dere gjør. Våre forutsetninger er ikke slik som deres, men vi klager heller ikke! Vi krever ikke mer enn andre, vi belaster ikke samfunnet mer enn andre. Vi gjør det beste ut av det vi faktisk har og bidrar etter beste evne til samfunnet rundt oss!

Kanskje flere i det Norske samfunnet burde være litt mer fornøyd med det de har istedenfor å kreve at alt skal være likt når utgangspunktet er så forskjellig! Norge er aldeles ikke et land hvor man yter etter evne og får etter behov, trass i at vi har verdens beste velferdssystem!

Sigrun J. Karbu
Flittig "hjemmearbeidende maur" for familie på 3!

Instagram #SmuleSkogenFacebook SmuleSkogenRSS-feed SmuleSkogenEmail SmuleSkogen



 
Webdesign av Sigrun J Karbu