SmuleSkogen logo
Til SmuleSkogens forside
Tekster skrevet av Sigrun J Karbu
Debatt om samfunnstema og verdier
Debatt om kvinnesak og feminisme
Hverdagen i SmuleSkogen
Innlegg til ettertanke
Bildearkiv
Store og små ideer til hus, hage, mat og sammen med barna
Tips, spillelister, nye smaker og andre oppdagelser
Om SmuleSkogen
Tante Pimpernell sin nettbutikk

SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
Skilpadde syndromer, målestokker og et par kilo for meget.

De siste månedene har jeg koblet meg av livet på nett, for å ha overskudd til å koble meg på livet som jeg lever her og nå. Trodde jeg. Jeg har latt verden og samfunnet generelt seile sin egen sjø, selv om det nok har vært hendelser og debatter i media jeg gjerne skulle sagt noe om. Jeg har begynt på en tekst, skrevet en setning her, noen avsnitt i en notatbok på reise, men likevel lagt det fra meg! For det som egentlig har gnagd store huller i tekstene mine de siste månedene er den glefsende tanken på at mine ord har svært liten betydning i den store sammenhengen. Kanskje lammes man ganske naturlig når det man selv tenker en legger mye energi i å få til, ofte og gjentatte ganger blir snakket ned av andre mennesker. Ordene; driver en liten blogg, har mange "hobbyer", ingen inntekt, husmor, hjemmeværende og noe over middels hold. Setninger uttalt av de profesjonelle om at jeg burde presse meg selv mer, men at jeg samtidig ikke burde forvente for mye. Alle disse ordene tilsammen ble før sommeren så øredøvende at selvtilliten fikk seg en real knekk.

skjema, kategorier, bilderedigering, Paint shop pro

Når man får livet sitt så banalt oppramset og minimalisert kan man fort bli motløs. Særlig hvis en selv opplever at en har strevd og strevd lenge for å komme dit en er i dag, enda det ikke er i nærheten av å være så langt som en i utgangspunktet hadde håpet

Men jeg tror ikke så mange tenker over hvordan det påvirker andre når de faktisk minimerer sine medmenneskers bragder. Selv så ørsmå de kan se ut når man observerer dem fra oven eller på avstand.

Kanskje var kommentarene slettes ikke ment negativt en gang, men likevel blir de fort det, når man ikke verdsetter andres iver eller mestring selv i de små tingene.

Jeg har hatt mye motgang i livet mitt, ikke bare de siste årene, men egentlig helt fra starten av. Uten at dette er noe jeg har valgt å bruke som unnskyldning for ikke å oppnå ting i livet mitt. Men likevel opplever jeg, nærmest uansett hvor punktlig jeg oppfører meg, at jeg måles ut ifra en uoppnåelig standard. Samtidig som et hvert avvik fra standarden ses på som svakhet eller sykdom, fremfor det de virkelig er, levde dager og år hvor motgangen har blitt håndtert etter beste evne.  

Jeg har det siste halve året ganske enkelt blitt veid og ikke funnet verdig i manges øyne, siden jeg hverken er eller gjør som ALLE ANDRE!

Kanskje ikke ulogisk siden jeg er slik legene beskrev meg "noe over middels hold"! Selv om det skal nevnes at jeg spiser mange grønnsaker og ikke drikker cola. Og det at jeg veier litt mer enn anbefalt BMI, det tok jeg faktisk ikke så tungt inntil nå, ikke før ordene stod der rett frem på papiret, skrevet av andre som er berettiget å mene noe om meg: Almenntilstand ok, noe over middels hold.

pixles, bilderedigering, Paint shop pro, nettside, lag ditt eget nettsted

Og jeg som endelig hadde lært meg å være "ørlite" grann stolt av at jeg faktisk har bygd opp mitt eget NETTSTED, piksel for piksel, bilde for bilde, tekst for tekst. Lært meg å si at dette, dette har jeg laget. Selv om mange andre tilsynelatende tror jeg driver en standardisert blogg, programmert av andre. For det er svært sjelden at noen har lagt merke til og kommentert hvor mye arbeid jeg faktisk har lagt ned i å få siden min til og se eksakt slik ut, som den gjør i dag. Og nærmest ingen har kommentert at jeg her på denne siden forsøker å fremme viktige samfunnstema og frivillige organisasjoner. For ingen av disse elementene hører vel hjemme på en VANLIG BLOGG som handler mest om sminketips, dagens out-fit sammenkoka med tonnevis av unyttig reklame!

Det jeg egentlig har kjent litt på de siste månedene er at mine bragder kun er bagateller i andres øyne. Og jeg har vært oppriktig lei meg for at det jeg selv føler jeg har mestret, blir småliggjort med så få ord: Liten blogg, hjemmeværende, uten inntekt, mange "hobbyer".

Uten at det jeg faktisk får til, enda så smått andre synes det er, ikke er nevnt med et eneste ord: Arbeidsom, løsningsorientert, oppfinnsom, nevenyttig, har renovert hus i 8 år, engasjert, driver eget nettsted. Men kanskje er det på tide nå som høsten er kommet å krype ut av min metaforiske skilpadde tilstand. Kanskje våge å være en liten motvekt tross i at mine ord oppfattes som små. Men så blir jeg igjen usikker, lagrer filen, slår av pc-en og begraver isteden hodet i husmor bedriftene og hobbyene mine. Fordi det tross alt er tryggere der ute på kjøkkenet med melete forkle og skarpe kjøkkenkniver. Og betydelig mye triveligere ute på kontoret med lim på fingrene og glitter utover hele pulten.

Mye enklere enn å stå snorrett, med mine + kilo for mye og bli målt på papiret etter en målestokk en aldri kan nå opp til.  

Sigrun J Karbu
Veid og funnet for ...


Instagram #SmuleSkogenFacebook SmuleSkogenRSS-feed SmuleSkogenEmail SmuleSkogen



 
Webdesign av Sigrun J Karbu