SmuleSkogen logo
Til SmuleSkogens forside
Tekster skrevet av Sigrun J Karbu
Debatt om samfunnstema og verdier
Debatt om kvinnesak og feminisme
Hverdagen i SmuleSkogen
Innlegg til ettertanke
Bildearkiv
Store og små ideer til hus, hage, mat og sammen med barna
Tips, spillelister, nye smaker og andre oppdagelser
Om SmuleSkogen
Tante Pimpernell sin nettbutikk

SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
SmuleSkogen støtter
På midten av denne kvinnen!

Finn 5 feil, barbie-dukke, skygge figur, bekkenleddsmerter
Å gå til lege, som kvinne med kroniske smerter, kan av og til utspille seg som en gjettelek hvor du rekker legen en pappfigur av deg selv og samtidig ber dem finne 5 feil!

Den første gangen jeg som 19-åring søkte hjelp og svar hos lege for mine muskelsmerter gikk jeg derfra gråtende med en resept på p-piller i hånden istedenfor! Fordi, som legen sa til meg den gangen:

"Jeg var for ung til å ha vondt, det var bare å trene og så var det jo viktig at ungjentene ikke ble gravide!"

Muligens ikke et så fordreid perspektiv siden både fibromyalgi og tidlig graviditet begge regnes som typiske "kvinneproblemer"! Dette var, for de som ikke har skjønt tegningen allerede, en middelaldrende mannlig fastlege. Som jeg så raskt jeg fikk tørket tårene og skuflet vekk skuffelsen over ikke å bli trodd, skiftet ut med en kvinnelig fastlege!

På kvinnedagen 8. mars tidligere denne uken, skrev jeg om midten av kvinnen og hvordan jeg opplever fokuset er på denne delen av kvinnekroppen i møte med andre kvinner og helsevesenet. Siden januar 2015 har jeg igjen forsøkt å finne løsninger for mine besværlige helseplager! Denne gangen de som holder til på midten av meg, det skamfulle underlivet. Det er plager som få vil innrømme å ha, i hvert fall ikke under fullt navn. Men jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg tenker: Hva har jeg å tape?

For jeg kan godt si det, HØYT til og med, jeg har bekkenplager!

Og jeg har de siste 8 årene forsøkt å finne svar på hva som feiler meg på egenhånd. Rett og slett fordi man som kvinnelig pasient ikke blir trodd, ikke blir hørt, ikke blir tatt på alvor. Jeg har lært meg å leve med at kroppen min aldeles ikke fungerer slik den gjorde før jeg gikk barn. Jeg har lært meg å begrense min pågangsiver. Rett og slett for å slippe konsekvensen av å potensielt ha bevegd meg feil eller for mye i løpet av en dag. Noe som ofte resulterer i å bli sittende med store smerter resten av kvelden, komplimentert av dårlig søvn påfølgende natt.

Jeg har  måttet lært meg hvilke aktiviteter jeg kan gjøre og hva jeg må gjøre mindre av. I tillegg har jeg bittert måtte innse hvilke muligheter jeg ikke lenger kan strekke meg etter. Jeg har kanskje også oppdaget hvordan bekkenplagene vil dirigere hva jeg kan og ikke kan gjøre rent fysisk i årene fremover. Bekkkenplagene begrenser meg. Men dessverre ikke bare meg, også min samboer og min kjære lille frøken på 8 år.

Mine fysiske plager begrenser rett og slett HVOR MYE MAMMA jeg kan være for min lille frøken enkelte dager.

Setter jeg meg ned og resignere? Nei jeg fortsetter, selvfølgelig i det tempoet kroppen min tillater. Men det jeg dessverre opplever nå som jeg ber om hjelp til å få bedre funksjonsevne ut av en sliten kropp, er behandlere som betviler mine smerter. Som stigmatiserer. Som forhåndsdømmer, eller som slår seg til ro med at jeg ikke gir utslag på deres fastgitte tester. De ser meg inn i øynene og sier ganske monotomt:

Jeg tror jo at du har smerter, MEN…

Etterfulgt av en lang monolog av symptomforklaringer, bortforklaringer, teorier rundt smerteopplevelse og til sist en henvisning videre. Så jeg raskest mulig kan bli en mappe, et problem på en annen behandlers kontorpult! Kanskje går det sport i, blant spesialistene på sykehusene, på hvor mange pasienter hver enkelt kan sende på dør uten diagnose eller behandlingstilbud? Og den som knekker flest pasienter i prosessen, premieres i slutten av måneden med en flaske god rødvin! Så i stedet for å innrømme svakheter i egen metode, eventuelt mangel på kunnskap, blir det kanskje enklere for enkelte behandlere å skyve problemet over på at pasienten ikke er "riktig syk nok", skjematisk avvikende eller ganske enkelt ikke lar seg behandle!

På mange måter opplever jeg som pasient, at behandlere seg imellom er mer opptatt av hva de skal kalle "styggen på ryggen", enn hvordan de skal få han ned! 

For det skal ikke hete bekkenløsning, for bekkenet er ikke løst som min fysioterapeut så pertentlig forklarte for meg. Det skal heller kalles bekkenleddsmerter eller bekkenlåsning. Man får høre at man ikke faller innenfor de riktige kriteriene i diagnosen, at man ikke passer inn i skjema eller har et sykdomsbilde som er for komplekst for behandlingsformen. Eller at man burde legge skylden på de diagnoser man har klort til seg fra før.

Man får høre at det er en selv som gjør seg syk, at en nærmest pines fordi en forventer pine ut ifra enkelte øvelser eller aktiviteter. Som om jeg skulle klare å mane frem smerte fordi jeg "bare" ville male ferdig gangen min. Fordi jeg ville fylle kjelleren med vinterved, fordi jeg ville ake et par runder med lillefrøkna i nysnøen. Ofte kan det virke som leger og andre behandlere glemmer at også pasientene lever virkelige liv.

Muligens tror de i enkelte tilfeller at det er på venteværelset vi lever ut vår hverdag mens vi venter på neste time!?

Man blir derfor som "den lidende" gjerne sittende igjen med en følelse av ikke å bli trodd eller tatt på alvor. Heller ikke denne gangen, heller ikke av denne behandleren! Selv om man har stilt seg disponibel til å prøve alt for ikke å ha noe uprøvd!

samlebånd, syk sykere sykest, rulletrapp, helse Norge, bekkenplager

Da får man fort også følelsen av å være på et samlebånd, siden ingen behandlere kan bli riktig enige om hva som feiler deg! For et endeløst mareritt det må være for de profesjonelle å behandle en hel rekke av pasienter som meg som er syk, sykere og sykest uten at de finner feilen!

Dessverre er det ikke bare meg som har helseplager etter en fødsel. Mange lider i stillhet på grunn av mangel på diagnose og fordi ingen bekrefter deres problemer!  

"Når jeg forteller at jeg har bekkenløsning føler jeg at jeg får lite sympati. De fleste kjenner en eller flere som har hatt bekkenløsning og forteller villig vekk om hvordan det har gått med de etter fødselen, eller de har hatt det selv. De fleste går det jo bra med – heldigvis… Og de andre er ikke folk interessert i å høre om. Når folk spør hvordan jeg har det, er standardsvaret BRA! For det er det de ønsker å høre. Folk flest er ikke interessert i høre om smerter og søvnløshet og oppgitthet osv. De vil høre positive nyheter, eller ingenting…"
(Fra artikkel på mammanett.no)  

Likevel kan en også lese at kvinner med bekkenleddsplager klarer å se det positive i det negative. På tross av at mange behandlere kategoriserer bekkenleddsplager som "bare psykisk", selv om det er dårlige holdepunkter til disse påstandene gjennom forskning.

"Jeg er heldig som har fått en «gave» i bytte for skaden: sønnen min! Han gjør det verdt å holde ut de tyngste dagene. Han gir meg identitet. Han gir livet mening. Han gir meg en livsoppgave når jeg ikke kan jobbe lenger." (Utdrag fra artikkel Dagbladet.)  

Det er i bunn og grunn også slik jeg opplever det, jeg har en helseplage på midten av min kropp som få vet eksisterer og som de gjerne ikke vil høre om. Men jeg har til gjengjeld også verdens flotteste lille frøken på 8 år!  

Midten av min kvinnekropp er fortsatt tabu!  Men er mine bekkenplagene et helseproblem som jeg helst burde holde for meg selv, eller hva synes dere damer? Er det på tide å være ærlig om midtpartiet?  

Sigrun J. Karbu  
Frøknen som er ærlig på midten…  

Opplever du problemer med bekkenet etter graviditet og fødsel burde du ta en nærmere kikk på disse sidene/artiklene:  

LKB - Interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager!

Finn din lokale LKB forening og kontaktperson
  
Informasjon om bekkenløsning på Facebook – både norsk og utenlandsk forskning, samt brukertips!

Bekkenplager etter fødsel - Gi forskning til mødrene!
 
Foreldre.no - Hvordan er hverdagen med bekkenleddsplager!
  
Hva er Kronisk Bekkenleddsyndrom
 
Forskning - Behandling kan ha gjort vondt verre
        
Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom)
   
Tidsskrifter fra den Norske legeforening om bekkenplager  

Avgjørende å bli trodd av legen
 
Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager

Svangerskapsrelaterte bekkenplager - Kunnskap om årsakene til bekkenleddsmerter er mangelfull.

Til slutt et tankekors til alle som jobber med kvinnehelse og bekkenplager:
"Dette er en kvinnesykdom med smerte som hovedsymptom og som regel uten objektive funn, noe som dessverre sannsynligvis fører den langt ned på det medisinske hierarki av sykdommer. I dag har ingen medisinsk spesialitet et definert ansvar for denne gruppen. Et minstemål bør være at noen påtar seg den oppgaven." (Utdrag fra Tidskrift for Den norske legeforening)

Instagram #SmuleSkogenFacebook SmuleSkogenRSS-feed SmuleSkogenEmail SmuleSkogen



 
Webdesign av Sigrun J Karbu