I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Følg SmuleSkogen på
Følg SmuleSkogen på Facebook, YouTube, Instagram og RSS-feed

post@smuleskogen.com


Twingly Blog Search ShowBlog=NO blog:http://www.smuleskogen.com/ sort:published Recent posts
 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Vi kjører tog, hysj hysj!!
Hvorfor er stillhet et absolutt kriterium for trivsel?

tog, nsb, trønderbanen

I dag var lillefrøkna og jeg på utfart. Nærmere bestemt på tur til mormor med NSB sitt lokaltog, region Midt-Norge! For man skal jo reise kollektivt og samtidig tilbringe avslappende kvalitetstid sammen med sin lille frøken. Nå skal det sant sies at vi sjelden tar tog. Og at det nok i hovedsak er fordi jeg opplever NSB som et fenomen tuftet på null og niks kundeservice. Pluss at hver gang jeg skal i vei med tog, kan jeg mirakuløst bli en smule amper.

For i morges stod nemlig jeg og lillefrøkna friskt opp i halvsyv-tiden for å reise med toget, og tutet derfor ned til lokalstasjonen i den gule blikkboksen. Men det som da ganske overraskende møtte oss kun fåtalls meter fra stasjonen, var stengt vei, sementbiler og gretne gubber som formante om at jo da de hadde da satt opp ett, og jeg bemerker ETT, omkjøringsskilt litt lenger oppe i veien! Det skal for korrekthetens skyld nevnes at det finnes flere veier til vår togperrong, og den vi kjørte var så klart ikke merket med omkjøringsmuligheter. Så mens jeg stod der og bantes på gubbene for mangel på skilt tutet det første toget glatt forbi oss. En time til neste tog, og jeg hadde på ingen måte fått i meg nok kaffe på morningen til å hanskes med bedrevitende herre med bart og annet tullball.

Sinnamann tegnefigurer

Så vi kjørte hjem igjen, og ned i igjen en liten time senere for neste tog til mormor! Omsider fremme hadde vi en fin dag, men så var det denne hjemturen da, så klart også med tog. For siden jeg sjelden tar tog, har jeg også null oversikt over rushtider på lokaltoget. Så klart måtte vi havne rett oppi dette, med kø både til billettautomaten og kø for å komme på toget. Smekkfullt som tog gjerne er i rushtider var klappstoler oppi en haug med kofferter den beste plassen vi fant. Men heldigvis etter et par stopp, speidet jeg ut to vanlige ledige seter, hurra! Det var bare det at jeg i farten glemte å vende ørneblikket opp på veggen. På veggen ved døren, hvor NSB så sirlig har klistret sine ordensregler for STILLEVOGNEN! Reglene lyder for de som er mer diplomatisk:

Stillevognens ”Trivselsregler”:

  • Vennligst ikke snakk her

  • Vennligst ikke bruk mobil her

  • Vennligst ikke bruk pc her

  • Vennligst ikke bruk musikkspiller her

Generøst oversatt av meg, som er lite diplomatisk, til ”hysj, hysj –reglementet”. Ti stille her skal det kjøres tog!

NSB barnetegning og nakkestøtte
Det hjelper ikke med gratis internett når du ikke får bruke PC'en din i NSB sin stillevogn

Og hadde det vært et eneste ledig sett noen steds i resten av toget hvor alt gøyalt er tillatt, så skulle jeg sporenstreks ha flyttet meg igjen. Men til og med klapstolene vi satt på først var opptatt på dette tidspunktet. Så vi var fanget i stillevognen. Og plutselig føltes det som å være med barneskoleklassen på tur, hvor konduktøren vikarierte i rollen som den strenge og nådeløse inspektøren som gikk rundt med nøkkelknippet og hysjet på alle som hvisket over seteradene! Så jeg tenkte litt høyt for meg selv at det ble vel ikke lenge til jeg måtte i arresten for enten å ha skrevet for høylytt, eller bladd i blokken min så det knitret for mye ved sideskift!

Min seksåring derimot, som tydeligvis har mer tålmodighet enn sin mor, holdt ut med stillhetskravet som en helt. Med sin mors telefon og småspill på mute, gremtes hun ikke det spor av å måtte hviske og tiske for og overholde reglementet.

Nei, der var det nok jeg, den voksne, opprørske, rebellen som satt og følte på en akutt trang til å trosse ”Trivsels-stillheten”! For når ble egentlig all type lyd synonymt med utrivsel?

Når ble vanlig konversasjon og annet daglig støy noe hvermannsen i togvognen må skånes for? For min egen del må jeg innrømme at jeg liker litt lyd. Jeg liker å kunne prate normalt og le litt spontant når det faller meg inn. Så tanken på å sitte muse stille og holde utkikk etter inspektøren passer meg dårlig! Selv om jeg er en stor fan av trivsel, syns jeg ikke vi behøver å ha det klisteret opp på veggen som regler for å kunne toge sammen. Vi er vel voksne mennesker de fleste av oss, som burde skjønner at vi er flere på dette toget. Uten at vi trenger regler for å slutte å brøle på toget med ”bom-boksen” på skulderen!

Men at dagligdags folkesnakk på tog skulle skape så mye utrivsel på tog, at det må forbys ved hjelp av trivselsregler har altså gått meg hus forbi! Kall meg gjerne lite reisevant, kall meg gjerne regelsky, men jeg liker ikke å være stille lenge av gangen. Siden jeg ikke kunne se at strikking var listet opp på forbudslisten tok jeg frem garn og pinner for å fordrive tiden i stillhet. Så jeg gamblet litt på at pinnegnissingen min ikke ble oppfattet som utrivelig blant mine medpassasjerer.

Selv om jeg prøvde å være lydløs med pinnegnissingen min, kom jeg til å tenke på at vi er blitt et samfunn som er så opptatt av regler og grenser at vi har glemt hvordan vi omgås uten å være utrivelig.

NSB rullegardin og etikette

For siden høfligheten og folkeskikken offisielt er død trenger vi nå veggregler for å ha det trivelig sammen på toget. Hvor vi pålegges å passere hverandre i taushet med oppmerksomheten stivt rette mot skjermene våre eller mot vinduet. For kjapt så jeg at over halvparten av kupeen satt med hver sin smarttelefon eller annen skjermgadget i hånden og glodde. Hva om vi i stedet for å sitte her musestille, hver for oss med skjermmani, kunne slått av en prat med sidemannen. Vekslet en vits eller delt vår beste restauranttips fra storbyen med fruen vis a vis i dobbeltsetet ved vinduet?

Eller kanskje funnet et nytt bekjentskap, en venn, en lenge ukjent nabo vi i fremtiden kan låne sukker av, eller aller best en kjæreste. Hadde ikke det vært romantisk, møttes for første gang på trønderbanen i ”hold nå kjeft for pokker vognen” også kjent som stillevognen! Akk ja, så romantisk kunne det vært hvis vi fikk lov av NSB til å veksle et par ord med sidemannen. Men nei da, stille skal det være, selv om man kunne fått bråkeabstinenser av mindre! Så det første jeg og lillefrøkna gjorde når vi var vel hjemme i skogen igjen var å bråke masse både med snakking, mobil, PC og musikkspiller. For selv en voksen kan få nok av stillhet i blant!

Ha en festlig og ikke alt for ”stille” helg der ute!

Sigrun J. Karbu

Bråkebøtta med strikkepinnene, på sørgående tog, i NSB sin ”hysj, hysj-stillevogn” en fredags ettermiddag!

Flere blogginnlegg - Følg SmuleSkogen på Facebook

Blogglisten