I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook



Twingly Blog Search ShowBlog=NO blog:http://www.smuleskogen.com/ sort:published Recent posts
 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Umotivert under glasstaket!

nyttårsraketter, ballonger, partyhatt, morobriller

Jeg planlegger for tiden cupcakes-baking til min datters 6-års dag flere uker i forveien. Og kjøper inn brus og saltstenger på storslagent 10-kroners tilbud for å spare inn på bursdagsbudsjettet. Sammen med pensjonistene i de beste formiddagstimene på en mandag reser jeg rundt på supermarkedet og fyller min vogn til randen med dopapir, knekkebrød og havregryn på tilbud.

Mens jeg bedriver mine nonsjalante sysler sammen med de som har bygget landet, er ordentlige voksne på jobb og tjener inn ressurser, verdier og kapital til velferdssamfunnet. Jeg derimot, stabler mitt nyinnkjøpte tilbudspapir i boden, mens jeg summerer sammen forrige ukes diskusjoner om glasstak og lederstillinger som jeg vel også burde vært ute og jaget!? Og kan tenkes kunne jeg vært sjef, hadde livet mitt vært litt annerledes, hadde jeg vært litt mer autoritær, karismatisk og omgjengelig. Hadde jeg hatt større ambisjoner, drevet med idrett i ungdomstiden eller prestert eksepsjonelt i brøkregning på skolen. Hadde det da kanskje kunnet blitt noe mer produktivt av meg enn husmor. For ingen tittel synes i grunn mindre appellerende enn nettopp tittelen husmor/hjemmeværende/arbeidsledig nå som vi har startet friskt på det nye året 2014. Og fokuset ligger på allment konsum men samtidig økt verdiskapning for alle og enhver.  

Demotiverende er ordet jeg strekker meg etter fra toppen av hyllen over datamaskinen, som jeg forøvrig ganske friskt startet det nye året med å rydde og tørke støv av i forrige uke. Men selv om jeg har fridd arbeidssonen min fra forrige års rot og rusk. Blir jeg ekstremt demotivert av å tenke på at jeg nok aldri vil finne energien til å kunne strekke meg mot noe som helst glasstak i form av en lederstilling. Med mindre du regner med stillingen som sjef i huset. For faktisk blir jeg helt utmattet over at det faktisk finnes et ”planketak” her nede hvor jeg sitter, som jeg allerede stanger hodet mot hver dag.

Men det metaforiske ”planketaket” av fysiske utfordringer skal man ikke snakke høyt om i det nye året. Her skal det trimmes, slimmes og strekkes hals mot en skyfri himmel. At man har et tak av utfordringer over seg, stødig bygget av uhøvlet konstruksjonsvirke, er det ikke så motiverende å snakke høyt om. For slike sutrekjerringer som meg, burde vel strengt tatt holde kjeft så en ikke virker demotiverende på resten av folket. Som så iherdig har listet opp og laminert nyttårsforsettene for 2014 i god tid før 1. januar. Nytt år nye muligheter, er det noe som heter, selv om jeg må innrømme jeg var mer motivert i november enn jeg er nå.

Men kan man skylde på været, kan man skylde på at julekaloriene tynger en ned, kan man skylde på mørketiden eller kan man bare skylde på seg selv over ens egen tiltaksløshet?

For ærlig talt så vet jeg at jeg ikke burde la meg demoraliseres av ekspertenes treningstips for å få bukt med juleflesket. Jeg burde ikke bry meg om at noen mener alle kvinner burde slutte å sutre og bare strekke seg litt lenger, helt til man står med glasskår på skuldrene. Jeg burde ikke bry meg om at jeg ikke har listet opp fine nyttårsforsetter om gym-medlemskap og kveldskole for husmødre. Men faktum er at jeg gjør det. Jeg lar det gå inn over meg mens jeg kjenner at nyttårsmotivasjonen synker under 0. Samtidig som jeg dessverre vet at det ligger en uåpnet pose med nisseskum i kjøkkenskapet.

Så hvor finner man motivasjonen til å starte året med godt mot?


Sigrun J. Karbu

På jakt etter nisseskum!?


Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

Følg SmuleSkogen på Facebook og RSS-feed!


comments powered by Disqus
        Blogglisten