I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Følg SmuleSkogen på
Følg SmuleSkogen på Facebook, YouTube, Instagram og RSS-feed

post@smuleskogen.com

 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Verdi? Lar du merkelappen bak i nakken definere deg?

luksusmerket, klesmerker, første skoledag, 80-tallet

Nå som adventstiden er over oss, druknes vi daglig i skyldbetyngende annonser og andre skriverier om hva som MÅ anskaffes til dette årets julebonanza. I år er det Playstation 4 som er hot hot hot. Og mange vil nok i år se seg nødt til å betale mer enn de hadde tenkt i utgangspunktet, for å sikre at nettopp denne dupeditten ligger under julegranen.

Andre saker som har forbauset meg nå i tiden før høytiden er at noen velger å bruke så mye som 7000,- bare på kalendergaver til barna. Selv om det her er snakk om barn i flertall, synes jeg beløpet er hårreisende høyt, montro nissen synes det samme, eller er det deromkring også hans budsjett ligger? 7000,- er for meg et helt månedsbudsjett, 7000,- kunne sikkert i mange land mettet en hel familie i et halvt år! 7000,- kroner er utrolig mye, uansett hvor mange praktiske og nyttige ting du pakker inn i 24 små overraskelser til både minstemann, midt-imellom og størstemann i ungeflokken.

I tillegg skal det nå ifølge avisene være allemannseie og kle opp småtrollene i merkeklær, forhandlet i de rette butikkene til den rette prisen.
 Nå er det ikke lenger nok at klærne er hele, rene og vindtette, så lenge de mankerer den RIKTIGE merkelappen i nakken. En jakke er visst ikke lenger bare en jakke. Selv om den riktige jakken skulle vise seg å være produsert med uetisk ”pelstuster”. Det er tydeligvis merket som teller, samme hvor mange dyr som ble torturert i prosessen for å gi deg komfort gjennom vinteren. Alle skal ha likt, og alle skal ha riktig merkelapp i nakken. Men er det ikke vårt ansvar som voksne, å lære barna våre at ikke alle kan ha likedan. Og at man heller ikke alltid behøver å ha akkurat likedan som alle andre for å være godt likt.

Eller er likhet alfa og omega for våre barn?

Alt dette fokus på å ha nok eller riktig utrustning, og i tillegg overdådige pakker under julegranen, adventskalendere for et helt månedsbudsjett og riktig merkelapp i tirsdagsgenseren får meg til å tenke på verdien av å eie ting. Og hvordan denne higen etter å eie bare blir større og større for oss nordmenn. Og hvordan listen stadig heves som de snakker om i denne debatten. Ikke bare for om du har riktig type jakke, men også hvorvidt alle i huset har hver sin Ipad og nyeste utgave av smarttelefonen. Like viktig er det vist også hvilke aktiviteter du som mor eller far kan skryte på deg at du har råd til å sende poden eller piken på, iført det riktige utstyret vel og merke.

Mens det mange ikke tenker over er hvilke signaler vi sender til de som ikke har noe av disse riktige tingene. ”Kun misunnelse”, har mange i debattene hevdet, ”janteloven” har også blitt flittig nevnt som årsak til at noen synes det blir for drøyt å bruke 5000,- kroner på en merkejakke til småbarn. Men få har nevnt aspektet med verdi, verdien av ting og eiendeler som vi lærer våre barn ved å kjøpe dyre jakker, dyre mobiltelefoner, eller dyre leker. Ting er på mange måter blitt mer verdifullt en tiden, selv om noen av oss standhaftig formaner fra bunnen av en tom lommebok, at det muligens det burde vært omvendt. For som jeg skrev om tidlig i januar, burde kanskje tiden være vår tids valuta, isteden for merkejakker og spillkonsoller!

Eller er vi i ferd med å la merkelappen bak i nakken definere oss?

veltet glass, barnehånd, barndom, barndomsminner

Som barn vokste jeg opp i et hus hvor gjenstander hadde større verdi enn mennesker. Hvor glasset foran meg på bordet hadde høyere verdi for min far enn den lille hånden som snart ville løfte glasset opp fra bordplaten.

På det viset lærte jeg at ting hadde verdi. At eiendeler viste hvor mye du hadde og hva du var verdt. Da jeg begynte på skolen oppdaget jeg fort at det å ha feil klær kunne gjøre deg både venneløs og utstøtt. At logoen på gymtøyet faktisk var viktigere enn at buksen var hel og ren. Den mest populære jenta i klassen hadde såklart alt det jeg ikke hadde og de populære var nok også påpasselige med å minne meg på hva jeg skulle ha hatt!

”Barn er nådeløse” blir det ofte sagt når det snakkes om barn, ulikhet og klasseskille. Men hvem er det som modellerer disse nådeløse trekkene for dem? For hvor nådeløse kan ikke voksne være ovenfor folk som ikke har den riktige buksen, ikke har den riktige bikinifasongen, ikke har den rette bilen eller strøkent stakittgjerde rundt nyklippet plen. Vi voksne er ikke sene med å påpeke naboens løvetannbefengte gressmatte, eller at de har rustflekker bak på bilen, og at de nå igjen sitter pladask i solstolen mens hagen ser ut som et buskas. Vi slenger korttenkte bemerkninger om størrelsen på baken til damen som går av bussen, og at den ”skjeggnissen” foran oss i køen kunne spandert på seg en dusj. Vi kommenterer og klassifiserer de som ikke har de rette klærne, de rette eiendelene og gir verdibildet videre til neste generasjon uten å tenke så mye over det. For hva er egentlig verdifullt i livet?

Kanskje trenger flere av oss tingenes verdi satt litt mer i perspektiv, for å forstå at ting tross alt bare er ting!?

Kanskje må man ha opplevd denne mest brutale ”verdivurdering” av nettopp ting og eiendeler, kontra menneskelig verd. For å kunne sette pris på en jakke kjøpt på salg, en uorganisert skitur, en smarttelefon som fortsatt virker, men som tross alt bare er fjorårets modell. Eller kan vi på annen måte lære barna våre at verdi i livet er mer enn merkelappen bak i nakken? For vi kan vel umulig kurereres fra trangen til å definere hverandre etter hvilken jakke vi har når først snøstormen setter inn, kan vi?

Merkefritt ettertenksom

Sigrun J. Karbu


Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

Følg SmuleSkogen på Facebook og RSS-feed!


comments powered by Disqus
        Blogglisten