I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Matt og utmattet, men munter? - 15. mai 2013
Hvordan det er å leve med en utmattende muskelsykdom

Sliten, handikappet?

Her i morges våknet jeg med verkende muskler, anspent nakke og lite førlighet i hele kroppen, hvis du ser bort ifra at hele meg gjorde vondt. Og nei, ikke fordi jeg i går var sprek og syklet bygda rundt, heller ikke fordi jeg hev meg rundt og vasket/oljet verandaen. Eller fordi jeg bakte 44 muffins og sorterte cd'ene mine alfabetisk mens jeg balanserte ferdig pyntede muffins på hodet.

I går gjorde jeg faktisk minimalt, det eneste fornuftige jeg fikk unnagjort var å få kjøpt nye sommerdekk til min blå stasjonsvogn mens jeg sto i kø sammen med gutta for å få de påmontert på felg. Etterpå fant jeg noen fint brukte barnebøker på en bruktvare, stakk innom Rema og kjøpte en 10 pakning stemor. Hentet lille frøkna i barnehagen og kjørte hjem. Ikke storveies i det hele tatt, ikke et dagsverk på noen slags måte. Men likevel er kroppen min i dag helt ubrukelig. Helt matt og over middels utmattet, var følelsen jeg våknet opp med i dag. Og etter at jeg fikk kavet meg ut av sengen og inn i noen klær, følte jeg meg allerede sliten. Selv ikke når klokken nærmer seg 11.00 i formiddag, optimistisk etter morningens kaffeinntak. Og etter flere iherdige forsøk på å holde humør og øyelokkene oppe, var det eneste jeg klare å summe frem som oppsummerte dagsformen: Sliten! For er det overhodet mulig å være munter når man starter dagen med dårlig form uten at der er noen grunn for det. Aller helst hadde jeg lyst til å hvile hodet mot skrivepulten foran meg, i hvert fall til jeg fikk manet fram nok mot til å hente mer kaffe.

Min diagnose er fibromyalgi.

Fibromyalgi er kronisk med hovedsymptomer som smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Denne diagnosen har jeg nettopp fått i en alder av nå 32 år. I over ti år har jeg kjempet for å bli trodd på smertene som herjer min hverdag. I ti år har jeg flere ganger samlet mot til å oppsøke lege etter lege for å bli trodd på at min kropp gjør vondt. Og gjennom disse årene har jeg hittil blitt møtt med apatiske holdninger som at ”det er bare å trene”, ”du skal ikke ha vondt du som er så ung”, eller ”vi får nå ta noen blodprøver da”! Andre vanlige fordommer mot personer som lider av fibromyalgi er at de er psykisk syke, og at dette er grunnen til deres ”diffuse” sykdomsbilde. Dette er dessverre holdninger jeg har møtt hos velutdannede profesjonelle hjelpere. Trass i at nyere forskning viser at fibromyalgi kan skyldes
betennelse i sentralnervesystemet. Samtidig har jeg måttet forklare og bortforklare hvorfor jeg ikke deltar i vanlig lønnet arbeid slik som alle andre. Jeg har måttet begrunne hvorfor jeg ikke bare kan hive meg med på sport og trening for å bli kvitt baby-kiloene etter at jeg fikk barn. Jeg har blitt satt i bås sammen med mange andre, av media og samfunnet generelt, som har liten forståelse for hvorfor noen skal ”få lov til å snylte” av samfunnets felles goder bare fordi de har ”litt vondt her og der”. Jeg har følt mye skam og skyldfølelse fordi jeg har en kropp som ikke vil samarbeide om å leve et vanlig liv. Som om min gen-sammensetning skulle være noe jeg selv hadde valgt fra restekroken på Ikea. Der umake skapfronter og skapskrog med manglende skruer er blitt forent sammen med Karlsons Lim og Umbracoskruer.

I dag er en dag hvor jeg ikke klarer å være munter, selv om jeg vet at dagen nok hadde gått bedre hadde jeg klart å holde smilet på plass. Men jeg greier ikke det, isteden kjenner jeg meg bare matt og utmattet, oppgitt og irritert. Fordi kroppen min ikke vil lystre og utføre den listen med gjøremål jeg hadde for denne solfylte onsdagen. I stedet for å hive meg på og montere opp listverk på dørkarmen i gangen, eller renspyle vinterdekkene klar til sommerlagring, eller spa opp et nytt blomsterbed til prestekragene i hagen. Så sitter jeg her inneklemt på kontoret, med poser under øynene, en krum dårlig holdning i ryggen, mens jeg gruer meg til å reise meg for å ta et knekkebrød til lunsj. For jeg vet i det jeg reiser meg, vil ilingen i kroppen bli verre, og beina vil slåss for å komme seg de få metrene ut til kjøkkenet. Og følelsen av å være utmattet, vil igjen være det eneste jeg klarere å tenker på.

Så nei, jeg kan ikke være munter når jeg er utmattet, og samtidig er tom for kaffe!


Hilsen Sigrun J. Karbu

- Slitsom onsdag i SmuleSkogen, trass i finvær!

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

comments powered by Disqus