I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Kan vi klare oss med færre ambisjoner? - 7. mars 2013
Likestilling, kvinnekamp og røde skrutrekkere!?

Zalo, bulls-eye, snill fe

Jeg tar en pause i hjemmearbeidet og en pause i produksjonsinnspurten til SmuleSkogens Landhandel som om ca 2 uker skal på utstilling. Samtidig tar jeg sjansen på å forverre senebetennelse jeg har gående i begge hendene for å mene noe om denne ukas tema: kvinnekamp! Det nærmer seg nemlig kvinnedagen, dagen for å ikle seg helrød mundur, veive høy med fanene og rope høyt om kvinners frie rett. Retten til å velge å arbeide. Retten til fritt å kunne være supermenneske med jobb, barn, familie, rekkehus og sydentur i sikte utpå senvinteren. Men det er visst bare denne parolen det er lov å gå under den 8. mars i år! Ingen andre paroler eller bannere er tillatt i kvinnenes opptog ser det ut til. Ifølge avisenes siste oppslag burde vi kvinner heller jobbe mer for å sikre landets fremtid som velferdsnasjon. For pokker vi kan da jobbe mens vi ammer, en trenger da ikke begge hendene for å amme, eller?

Men vil nasjonen til gjengjeld sikre et godt liv for meg eller et godt liv i min datters fremtid, som lønn for strevet?

Eller er det også noe jeg selv må sikre meg, på toppen av lasset med oppgaver det er meningen at jeg skal håndtere? Jobb, hjem, barn, partner, trening, fritid, Mount Everest, livskvalitet og så pensjonsplanlegging! Dette kunne vært stikkord på min fremtidsplan. Kan det være lov å stokke om på forventningene tro, eventuelt kanskje til og med forkaste et par av dem? Eller er det standard ”startpakken” vi som kvinner får utlevert når vi går inn i voksenlivet? En eske fullpakket med forventninger + en SuperWoman-drakt som gjerne er to nummer for liten?

Jeg har vel vært inne på dette før, opp til flere ganger, så jeg skal prøve og ikke repetere meg selv. Men er nå egentlig alt dette
materielle krims krams som vi har hjemme, status gjennom karriere eller hvor moteriktig kledd vi er når vi kjøper melk på Rema viktig i den store sammenhengen. Ja såklart, noen må jobbe for at vi i det hele tatt skal kunne kjøpe melk på Rema. Men klarer vi å høyne standarden for alt vi bare MÅ ha i livene våre, uten samtidig og sette oss selv opp til å snuble hodestups over høydehoppet fordi vi har lagt listen for høyt?

Er det kanskje på tide å revurdere om vi kan klare oss med færre ambisjoner?

For jeg er av den litt gammeldagse sorten som tror på å stresse ned. Som tro på at jordslig gods ikke gjør deg lykkelig, selv om det jo er stas med et par nye unyttige sko iblant. Som tenåring var jeg hardnakket feminist og stod hardt på at kvinner var like gode som menn på alt, om ikke umulig to hakk bedre bare fordi de var kvinner. Så hardnakket og kompromissløs er jeg ikke lenger, mer nyansert, mer moden ville den eldre garde kanskje si, mer bevist på at livet har flere nyanser enn rødt og blått. Men like hardnakket tror jeg fortsatt at kvinner både bør og kan få til alle de ting som før er blitt oppfattet som mannsarbeid, mannsdominert og maskulint. Hvis det er noe de har satt seg som mål, så mener jeg de kan greie det nettopp fordi de er kvinner.

Legodame, stopp skilt, snille piker

Jeg kan selv være så maskulin at jeg ikke nøler med å trampe rakrygget inn i en jernvare og forlange galvaniserte bolter og låsemuttere. Mens den mannlige betjeningen lett febrilsk prøver å finne ut om det skjuler seg en mann under den flagrende kjolen. Jeg er samtidig også såpass feminin at jeg nyter tiden som mor med min datter, når vi baker muffins med rosa strø på toppen og innimellom fnisende kjøper glitrende hårspenner i butikken. Men likevel, selv om jeg innehar disse to motstridende karaktertrekkene, er jeg genuint overbevist om at kvinner og menn faktisk er to totalt ulike raser. Og at det er noen egenskaper i det å være nettopp kvinne som vi ikke kan velge. Et urinstinkt vi har til å ville ta vare på våre barn og vår familie. Et urinstinkt vi som kvinner i dag er blitt opplært til å fortrenge for felleskapets ve og vell. Det som ligger i oss som det mest naturlige, nettopp å ta vare på neste generasjon, blir fremmedliggjort som noe vi ”gjorde før i tiden”, rett og slett umoderne. Og er blitt en oppgave som andre, mer utdannede omsorgspersoner, kan ta seg bedre av enn hva vi klarer selv.

Det er blitt snakket veldig mye om dette med å få lov til å være mamma denne uken i media. For å nevne noen, så gir Karianne Gamkinn kjent som
mammadamen, ut bok om tema mammarolle og kvinnekamp på dagen før den store kampdagen.

Og flere andre
bloggere og skribenter har skrevet høyt og lavt på cyberspace denne uken om kvinner og deres kamp om å få lov til å velg å bruke sin tid og sine liv slik de ønsker det. Men likevel ser det ut til at den ”norske kvinnemoralen” og samfunnsoverhodene tilsammen, nærmest vil gjøre hva det enn må være, for å innskrenke friheten kvinner har i 2013. Slik at kvinner flest IKKE skal velge noe annet enn dette ferdig godkjente ”meningsettet” i kvinnens ”startpakke”, med tilhørende SuperWoman-drakt!

Ruby red slippers, rød slikkepott, rivjern

For selv om vi har frihet til å velge, skal vi pent og pyntelig innordne oss med sløyfer i håret og røde små lakksko, etter den frihetsetikk majoriteten har opp og vedtatt for oss! Her er det ingen rom for individuell tilpasning eller ekstra støttehjul for de som strever litt i motbakke. Når SuperWoman-drakten blir så trang at den revner i sømmene men du andpusten skyver en stadig tyngre vogn av ambisjoner opp bakken.

Kloke hoder lagde en gang denne setningen:

”Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet”.

Denne kloke setningen burde vi kvinner kanskje lese gjennom to ganger på dagen før den store kvinnedagen. Mens vi virkelig kjenner etter hva som er viktig her i livet. Samtidig såklart, som vi traver avgårde til vårt neste gjøremål, med ambisjonene heseblesende på slep. Jeg for min del velger å stappe den ”någet” for trange SuperWoman-drakta tilbake i ”startpakken”, sammen med samfunnets ferdig stensilerte krav til hvordan jeg skal leve livet mitt. Så skal jeg heller bruke morgendagens røde kampdag til å lenke meg fast til symaskinen, siden jeg har viet min tid i dag til kvinnekamp, en dag på forskudd!

skrutrekkere, liten djevel

Røde strømper passer forøvrig utmerket til en rød skrutrekker!

Hilsen Sigrun J. Karbu


Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke