I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Småsinna - 20. februar 2013
Stusslig lite en faktisk får gjort med senebetennelse i begge håndledd!

Plaster

I høst begynte jeg å plages med smerter i håndleddene. Men ignorerte det i værbitt stahet slik nordmenn ofte gjør, og ventet tålmodig på at det skulle gå over av seg selv. Men nå ½ år senere sitter jeg altså her med støttebandasjer surret rundt begge håndledd. Så i går måtte jeg fornedre meg til å bestille time til lege. Samtidig undres jeg over hva legen evt vil komme til å si, om det blir skjenn og formaninger, om at jeg burde ha kommet før. Og at jeg ikke skulle ha ventet til hendene mine er så ”most” som nå, slik at hvert tastetrykk forplanter seg oppover i underarms muskulaturen og helt opp i nakken.

Sta og egen som jeg alltid har vært, har jeg godmodig håpet at dette skulle gå over av seg selv, som en middels snørrete vinterforkjølelse. Men det gjør vist ikke det. Nå har til og med armene mine sviktet meg, i tillegg til beina som nesten aldri fungerer slik de skal, til vanlig gange, løping, skigåing eller noe annet. Og så var det bekkenet i tillegg som stivner hvis man så mye hinter om å gjøre en sideveis bevegelse, enten det måtte være til høyre eller venstre. Bitter og frustrert er ikke ordene jeg strekker meg etter, men Sinna. Mer sinna enn Sinnataggen i Frognerparken, som min mor så kjærlig sammenlignet meg med da jeg var barn. Mer sinna enn Sinna-smurfen som er maskot i frontruta på den blå stasjonsvogna. Mer sinna enn Snøhvit sin kamerat
Grumpy på en dårlig dag.

Ikke fordi alt gjør vondt, men fordi jeg får gjort fint lite når alle kroppens lemmer verker og knirker. Stivner fullstendig og ikke vil fungere. Sint er det jeg blir fordi kroppen min ikke vil samarbeide.

I forgårs googlet jeg senebetennelse i nok et desperat forsøk på å kurere meg selv. Der kom jeg over en side med
kjerringråd som anbefalte meg å stryke kålblader med strykejern og legge disse som omslag rundt håndleddene om natten. Hmm... skeptisk, var den første tanken som slo meg, men etter å ha skummet gjennom kommentarfeltet nedenfor med et mysende skeptisk blikk, vurderte jeg faktisk å tute ned på Rema og gå til anskaffelse av det største og beste kålhode de hadde! Men i stedet sendte jeg samboen på apoteket etter magnesiumtilskudd, som var et av de andre tipsene folk gav som botemiddel mot min plage. Fordi jeg ikke ville stinke som gammel varmebehandlet kål og apotekvare høres mindre ut som et heksedoktor-remedi. Ikke fordi jeg er sterkt imot naturmedisin, eller alternativ behandling, tvert om, men oppvarmet kål som kur for mine plager, hørtes likevel litt søkt ut.

Så nå sitter jeg bare her, meningsløst tafatt, med oppsurrede håndledd, som helt sikkert ikke har godt av å sitte her å trykke på tastaturet en gang. Med en liste foran meg over ting jeg skulle ha gjort, en liste over ting som haster å få ferdig og en helt annen lang liste over ting jeg ønsker å få til. Mens hele kroppen stritter imot, spenner seg og sender blandede motløse signaler til hjernen min om at den ikke vil gjøre noe av det som står på listene mine. Så derfor har jeg nå bestilt time til legen, så får vi se hva hun kan gjøre med en småsinna kropp som ikke vil!


Hilsen Sigrun J. Karbu

- Småsinna i skogen

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

comments powered by Disqus