I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

I kontrastenes verden - 10. januar 2013
Hvor viktige er egentlig våre vestlige hverdagsdrama?

Kontraster

I går, og på formiddagen i dag også faktisk, var hele Kvinne-Norge (og kanskje også noen menn) opprørt over at en viss frue sørpå slengte med leppa og sa: ”at alle mammaer bare burde ta seg sammen og sette i gang å trene”. I dag leser jeg på nettavisen om kvinner i India som må ha egne ”kupéer” med gitter foran vinduene. For at de skal kunne ta toget i sikkerhet for menn som vil klå på dem, trakassere dem seksuelt eller i verste fall voldta dem. Enorme kontraster damer! Til hva vi norske kvinner ikke finner oss i at vi sier til hverandre og de trusler andre kvinner i andre land må leve med på daglig basis.

Jeg kan trygt sette meg i bilen og tute ned på Rema 1000 og kjøpe melk og brød. Jeg kan fritt ta toget eller bussen, ofte til og med uten å måtte dele sete engang med hverken en mann eller en kvinne. Jeg kan faktisk være så fri at jeg overhode ikke trenger å ha nærkontakt med et eneste menneske på togturen inn til sentrum som tar ca 17 min. Og jeg har den frihet at jeg avslappet kan sitte og nyte utsikten over Trondheimsfjorden på vei inn til byen. Uten å måtte bekymre meg over at eventuelle mannlige medpassasjerer kommer bort og klår meg på puppene. Så mye frihet har jeg som kvinne at jeg faktisk kan klapse til en eventuell småfull mann på byen, som kommer i skade for å bli vel nærgående rompa mi, uten at noen tar på vei av den grunn! All denne friheten har jeg, ubenektelig fritt, fordi jeg bor i et vestlig demokratisk land som Norge.

Men ikke alle verdens kvinner har denne friheten. Friheten det er å føle seg trygg i vårt felles samfunn. Stadig på vakt for medmenneskelige farer som lusker rundt hjørnene! Menn som er på jakt etter sine medmenneskers verdighet og menneskerett. For la oss være ærlige, noen menn er som ville dyr, uten holdninger, uten medmenneskelighet og uten grenser for hva de kan og ikke kan tillate seg. Uavhengig av religion, opprinnelse og rase så finnes disse mennene. I alle land, samfunnsklasser og utgaver finnes disse mennene. Ja kvinner kan også utføre ondskap, råskap og umenneskelige handlinger. Men det er et faktum at det er menn som utøver brutal, inhuman og umenneskelig rå vold i vår verden. Noen vil hevde så sterkt som at det ligger i mannens natur denne primitive råskap. Men jeg må si meg uenig. Jeg tror det handler om vilje, viljestyrken til å kontrollere sitt eget indre utemmede lystmonster. For alle mennesker er slik på innsiden. Kvinner som menn. Fullpakket der oppe i topplokket med tanker og følelser som ikke tåler dagens lys. Noen så ille at de aldri skal se dagens lys. Fordi det er på det tidspunkt vi gir etter for alle disse banale urinstinkter, at vi igjen bare kan tasse rett ut i granskauen, binde på oss en skinnfell og klubbe hverandre i hodene med småkjepp og subbe avgårde med byttet til nærmeste hule. Vi må snart som menneskeart her på jorden, klare å sette en sko foran den andre og bevege oss ut av hulen og forkaste tanken på at her er det bare å ta for seg når en vil og med hva en vil.

Innesperrede som kveg bilde fra Dagbladet.no
Kilde: Dagbladet.no

For når jeg ser på kvinnen bak gitteret så kan jeg nesten nærme meg deres hverdags redsel, men på trygg avstand vel og merke. Jeg kan se øynene deres, nedslått i gulvet for ikke å vekke oppsikt, ikke møte blikkene som muligens kan ta ifra dem all menneskelighet. Men så er mitt spørsmål til dere mine medkvinner i Norge, mine solidariske norske menn. Solidaritet med våre medsøstre som må stå i bur for å være trygge i sitt eget samfunn, burde være det som opptok oppmerksomheten vår i dag. Ikke hvorvidt våre bedrestilte norske frøkner har så mye de skulle sagt om at det er viktig å trene. Så hvor er kommentarfeltet til denne saken, hvor er meningstrømmen av solidaritet ovenfor disse kvinner med nedslåtte blikk, innestengte som kveg for deres egen sikkerhet?


Hilsen Sigrun J. Karbu

- Som skal slutte å bry seg om vestlig vissvass og andre snobbeproblemer

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke

comments powered by Disqus