I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Min kjære tigerstripede kamerat har reist - 20. november 2012
Til minne om en helt særegen katt ved navn Pelle ”Baba”!

når katten må avlives, gammel katt, avskjed med husdyr

Forrige tirsdag reiste min kjære lille Pelle ”Baba”. Han sover nå ute i SmuleSkogens hage ved siden av kattenes store flate utkikksstein. Med utsikt til veien og med ”fuglebrett-buffet” rett ved siden av. Her får han hvile trygt min lille Tigerpus. Og kanskje kommer Hermannsen og Lauritz til våren når snøen forsvinner og holder utkikk sammen med han.

For min Pelle pus var en gammel katt på 17-18 år ++ som kom på kjøpet da vi kjøpte huset her i SmuleSkogen for 6 år siden. Og han ble vel dårligere for hvert år som gikk egentlig. Men så god var han, så takknemlig og bestandig trofast på plassen sin inne på kontoret. Med de nøttebrune øynene som gløttet opp fra søvnen når noen kom for å jobbe på datamaskinen. Tomt kjennes det her inne nå, uten den pussige lille poden som så forventningsfullt satt med snuten i kaffekoppen min. Og som la en forsiktig labb på armen hvis det tilfeldigvis hadde forvillet seg en brødskive med ost inn på arbeidspulten. Da var han der kjapt, med sin lille pote og bedende brune øyne som ingen kunne motstå, om ikke den osteskiven kunne avse en liten bit til en stripete kamerat.

Men jeg synes det er litt vanskelig å jobbe her inne nå, uten at det kommer en liten kamerat for å sjekke hva jeg har i kruset mitt. Alltid nysgjerrig, alltid så uskyldig rampete min lille Pelle. Ingen merkelige kattelyder som lød ”æææp” isteden for mjau, ingen som ruller seg i nedoverbakken i hagen om sommeren. Men mest av alt synes jeg det var vanskelig å bestemme at min kamerat ikke skulle få en vinter til. Men så er det igjen dette dilemma med å være voksen, å være bevist og ta de rette valgene selv om det er vanskelig.

For de nøttebrune øynene til min lille tiger hadde begynt å forandre seg det siste året. Brokkete og flekkete var de blitt, triste og slitne etter et langt katteliv. Muskler som ikke ville mer, ledd som var stive og vonde å gå på. Så jeg viste det nok lenge før forrige uke, jeg så det nok at min lille tiger nok måtte reise nå. Men det var en vanskelig avgjørelse å ta, ikke bare for at Pelle pusen skulle få slippe å lide, men fordi jeg ikke ville at han skulle dra, min kjære lille kontorkamerat. Så en vanskelig uke ble det forrige uke, ikke bare det å måtte si adjø til en god kamerat, men også å skulle forklare døden for lille frøkna. Spørsmål om hvordan vi skulle fortelle det, hvordan vi skulle gjøre det praktisk, skjerme henne eller la henne bestemme selv om hun ville være med på prosessen. Mange spørsmål som vi strevde med å finne en løsning på, men som løste seg likevel, selv om det var trist og leit. Men så får hun nesten lære det og, at livet kan være trist, men at det også er lov å smile og minnes den rare lille katten som sa ”æææp” og rullet i nedoverbakke.

Så på tirsdag i forrige uke reiste han, min tigerstripede kamerat. En fargesprakende skoeske med saueskinnfellen hans i var det eneste jeg hadde å legge han i da vi dro fra dyrlegen. Men så skulle han jo så klart som en ekte farao heller hatt en feiende flott tigerstripet sarkofag. Forgylt med gullblad og med funklende edelstener som skinte svakt i skinnet fra nattestjernen. Men det eneste jeg hadde råd til denne måneden var en skoeske og en liten bukett gule roser nedsatt til 19.90 på Rema. Skrøpelig i grunn for en så god kamerat som min Pelle var. Så får det heller bli flere blomster til min tiger når våren kommer, og etterhvert flere fine stener til graven. Så ble det i stedet en ekte vikinggrav på min lille tigerstripede farao med nøttebrune øyne. Til minne om katten Pelle!


Hilsen Sigrun J. Karbu

- som mankerer en liten tigerstripet kamerat

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke