I SmuleSkogen finner du nettbutikk med katteleker, dukkeutstyr og mye mer. En egen blogg og prosjekter du kan lage selv. Vi har også en egen matseksjon med middag, desserter og bakverk. Velkommen inn!
Til hovedsidenNettbutikk - katteleker med kattemynte, dukkeutstyr, småsøm og håndarbeidBlogg om samfunn, hverdag, kvinner, debatt og humorProsjekter og ideer du kan gjøre med barn og familieOppskrifter middag, kaker, smoothie og mye annet rart!Les om dyrene i SmuleSkogen, om Frøken Smule og alt som skjer her i skogen!  

Kontakt SmuleSkogen
post@smuleskogen.com
eller via Facebook


 
  Nyeste blogginnlegg
Debattinnlegg
Hverdagsbetraktninger
Humoristiske betraktninger
Kvinneblogg
Ord til ettertanke

Hvilken rett har du ”pseudonym” til å mene noe som helst om meg?
- 24. august 2012

Har nettbaserte debatter ingen kjøreregler, eller har ytringsfriheten ingen etiske rammer?

Klatretre, blåbær, vår

Tidligere i dag, da jeg leste nyheter på nett, kom jeg over denne bloggen: Kjære alle dere som tror det er så stas og «bare være hjemme» Lesernes VG. Vel, det var vel strengt tatt ikke bare nyheter det jeg surfet meg gjennom på VG sine sider, men lenken til denne bloggen var det i alle fall hold i. Og en godt ført blogg var det også, gjennomtenkt og poengtert slik at den traff alle de ømme punktene i en reumatikers hverdag. Smertene, verkingen som en god gammeldags tannverk, skyldfølelsen og skammen. Alle sammenfattet til et, ”som om jeg skulle sagt det selv” var det mange som hadde lagt igjen som kommentar i feltet under teksten. For det var mange fine og gode tilbakemeldinger, helt til jeg kom midtveis i kommentarfeltet. Der, blant alle positive og støttende ytringer, hadde det kravlet seg inn en type som kalte seg FRANKA. "FRANKA", han kunne ikke engang stå for sitt eget oppgulp med sitt fulle navn. "Vi kan alle stå fritt til å hetse og harselere over andres elendighet under pseudonymer og kallenavn i ytringsfrihetens navn". Så lenge det er på internett så er det vist fritt fram å kommentere hva som helst.

Jeg mener å huske at jeg har vært provosert for eksakt samme tema et par titalls ganger før. Denne ukultur det visst er blitt å kommentere i hytt og pine som om man skulle vært en sportskommentator på speed! Men, hadde du hatt baller nok FRANKA til å komme bort til meg "in persona" og spydd ut dine meninger om hvorfor jeg er en snylter, slabbedask og en ”fenomenalt feig faiker” av sykdom. Hadde du turt det det FRANKA? Hadde du turt å stå der smukk i trynet og tatt sjansen på at jeg denne ene dagen hadde en god dag og bare klødde helt bak i drøvelen etter at en eller annen idiot skulle komme vraltende som jeg kunne velte all min frustrasjon ut over! Hadde du tatt sjansen på å møte på meg, dronningen av sylspisse kommentarer og krass kritikk. Hadde du tålt å stå ansikt til ansikt med et av de menneskene du så sterkt nedrangerer og vært så syle frekk slik som du anonymt breier deg på andres uredigerte livssannheter! Er det uvitenhet eller uvilje FRANKA som gjør at du tror du har mer rett fordi du gjemmer deg bak ditt suverent stusselige pseudonym? Eller er dette nok et bevis på at alle kan ha en mening så fremt de ikke kan stilles til ansvar for det?

Men det var ikke før på slutten av dagen jeg kjente at denne FRANKA virkelig begynte å gå meg på nervene. Ikke fordi jeg er en såkalt ”NAV'er”, ikke fordi jeg er spesielt lettantennelig over idiotiske kommentarer og bemerkninger. Men fordi jeg innimellom kan få nok av andre menneskers mangel på innsikt og forståelse. For jeg hadde i utgangspunktet en ”ikke så verst dag”! Så jeg bestemte meg spontant for å slenge på meg joggeskoa og gå meg en tur i skogen for å få litt etterlengtet luft. For det kan fort bli en knapphet på luft når man sitter mye inne med ”fantasi” smerter en selv ikke er herre over. Så jeg grep dagen som det så metaforisk heter. Og sporenstreksen spratt jeg ut i skoglandskapet med tyttebærtuer og blåbærlyng. Ikke mer enn en time skulle til før jeg skuffende kunne kjenne på at smertene kom krypende idet solen krøp ned bak åsen. Så der stod jeg midt i lyngen og brått så irriterte jeg meg grenseløst over denne karakteren FRANKA! Av alle steder å være forbannet på et meningsytrende enstavelsesord, stod jeg altså ved en diger tue røsslyng og skuet utover et hav av halvmodne tyttebær og forarget meg over at noen mennesker kan være så forbasket USYMPATISKE! For det er bare et enstavelsesord som kan beskrive deg FRANKA til punkt og prikke og det er: USYMPATISK!

Så, mens jeg nå sitter her med mine bekkensmerter, påkostet av en aldri så liten bærtur på en ellers ”ikke så ille” dag for muskelsmerter, kan jeg da helt klart og tydelig forklare deg FRANKA at disse smertene skulle jeg da gladelig vært foruten. Denne verkende kriblingen som brer seg rundt hele bekkenområdet mitt, sammenlagt med ilingen som går opp og ned i begge bena, og hendene som stadig blir stivere og mer krokete for hvert tastetrykk. Denne pinen, disse daglige slagsmål med min egen kropp skulle jeg da altså ha byttet vekk for nærmest hva som helst. Slik at jeg kunne hatt et normalt fungerende liv, med en kropp som lystrer dit en gjerne skulle gått. Som kunne forsere fjell og tinder, om ikke annet en liten tyttebærtue i ny og ned. Uten at smertene og frustrasjonen kom smygende innpå en midt i bærsankingen. Det er mang en gang jeg har hørt mennesker med usynlige lidelser uttale denne frasen: ”Dette ville jeg ikke ønsket for min verste fiende”! Men jeg tror faktisk jeg er i det mindre sympatiske hjørnet selv i dag FRANKA. Man har en tendens til å bli hardhudet etter årevis med hets fra uvørne og usympatiske mennesker som deg. Så jeg ønsker meg nå i skrivende stund at du denne FRANKA kan få ”låne” mine ”diffuse-symptomer” i omtrent en 3 måneders periode. Som en slags prøvetid, for å se om du FRANKA er skikket til å bli utstyrt med oppgraderingen SYMPATI!
 


Hilsen Sigrun J. Karbu

Utbrudd fra Tyttebærtuen

Flere blogginnlegg under Nyeste innlegg, Debatt, Hverdag, Humor, Kvinner og Ettertanke